Seksualdysfunksjon ved multippel sklerose

Multippel sklerose er den hyppigste nevrologiske sykdom som fører til invaliditet hos unge voksne. Sykdommen rammer det sentrale nervesystem som består av hjerne og ryggmarg.

Det sentrale nervesystem kan sammenlignes med et avansert datanettverk med «sentraler» i hjerne og ryggmarg. Derfra går nervefibrene som leder elektriske impulser til alle organer i kroppen og tilbake til «sentralene». Nervefibrene er isolert med myelin, en fettholdig substans. Dersom myelinet eller nervetrådene er skadet, kan det – i neste omgang – forstyrre videreføring eller medføre feilkoblinger av impulser slik at informasjonen ikke kommer frem. Der hvor isolasjonen er skadet og nervefibrene kuttet dannes det arr (sklerose, gliose). Det er disse områdene røntgenlegene beskriver som «black holes».

Sentrene for seksualfunksjon er nært knyttet til sentrene for urinblære og tarm. Det kan forklare at seksualfunksjonsforstyrrelser ofte opptrer samtidig med forstyrrelser av blære- og tarmfunksjonen. Kroppens funksjonsevne endres i ulik grad hos MS-rammede. Det kan oppstå forstyrrelser av både sensorisk (endret følelse, nummenhet) og motorisk funksjon (redusert kraft, lammelser).

Unntaksvis kan MS debutere med forbigående forstyrrelser i seksualfunksjonen, men samtidig forklarer det også hvorfor ikke på langt nær alle MS-rammede utvikler seksuelle forstyrrelser. Oftest tilkommer disse på et senere stadium.Også friske kan i perioder ha forstyrret seksualfunksjon. Noe så enkelt som dårlig nattesøvn kan være årsaken.

Psykiske tilleggsproblemer som følge av angst for forverring eller manglende forståelse for de endringene som er inntrådt, kan virke forsterkende. Mange blir deprimerte og det kan føre til endringer av kroppens funksjoner, inkludert seksualfunksjonen.

Når en rammes av en kronisk sykdom settes fokuset på de vitale (livsviktige) funksjoner og behandling av grunnsyk­dommen. For kronisk syke har seksualfunksjonen ofte ikke vært oppfattet som vital. Det har derfor vært en utbredt
oppfatning at funksjonshemmede ikke har behov for seksualliv.

MS-rammede har på samme måte som alle andre behov for seksuell aktivitet. Men for å få hjelp, må det være naturlig å snakke åpent om seksuelle forstyrrelser eller endringer. Det må starte med en erkjennelse av det faktumet at funksjonen fungerer annerledes enn tidligere eller er blitt helt eller delvis borte. Få vil søke veiledning hvis det ikke har håp om hjelp. Det er derfor viktig å gi informasjon om mulighetene man har for behandling.