Kapittel 7:
Komplementær (Supplerende) og alternativ behandling av MS

Innledning

Alternativ behandling kan defineres på ulike måter;

WHO`s definisjon av alternativ medisin: ”En stor gruppe behandlingsmetoder som ikke er en
del av landets egne tradisjoner, og som ikke er integrert i det dominerende behandlingsbildet”

To andre vanlige definisjoner er:

• ”De behandlinger som ikke utføres innen det offentlige helsevesenet”
• ”Behandlinger som ikke er allment akseptert av leger på grunn av manglende eller utilstrekkelig vitenskapelig belegg når det gjelder effekten”

Det er viktig å skille mellom, og definere de ulike begrepene;

• Alternativ betyr i stedet for eller enten eller
• Komplementær betyr i tillegg eller supplerende.

Ordet komplementær ble første gang brukt av Den Norske Kreftforeningen i 1998, og er det ordet som vanligvis brukes i dag i stedet for alternativ. Det vil da si at en gir noe i tillegg til tradisjonell medisin, og ikke i stedet for tradisjonell medisin. I EU brukes ordet ”Complementary medicine” (komplementær medisin). Den Norske Lægeforeningen vedtok i 1995 konsekvent å bruke ordet alternativ behandling og ikke alternativ medisin. Dette fordi legene etterspør den vitenskapelige dokumentasjon av virkning.

Alternativ behandling rommer mange begreper, og de mest brukte alternative terapiformene var i Norge i 1998 etter utbredelse: homeøopati, kiropraktikk, akupunktur, soneterapi, healing, naturterapi, kinesiologi og andre.

Lovverket

”Lov om alternativ behandling av sykdom mv” fra 01.01.04 sier:

”Behandling av alvorlig sykdommer og lidelser enn dem som omfattes av §6, skal heller ikke utøves av
andre enn helsepersonell.
Andre enn helsepersonell kan likevel utøve behandling som utelukkende har til hensikt å lindre eller dempe symptomer på eller følge av sykdommen eller lidelsen eller bivirkninger av gitt behandling, eller som har
som formål å styrke kroppens immunforsvar eller evne til selvhelbredelse.
Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke dersom behandlingen skjer i samarbeid eller samforståelse med pasientens lege, og pasienten er myndig og har samtykke-kompetanse etter pasientrettighetsloven § 4-3 første og andre ledd”

Mange MS-pasienter søker alternativ behandling av flere grunner, blant annet:

• Frustrasjon over at konvensjonelle legemidler og behandling ikke kurerer MS
• Økt ønske hos pasienten til selv å spille en rolle i behandling av sykdommen
• Påstand om at noen alternative behandlinger kan gi lindring av MS-relaterte symptomer på kort sikt
• Påvirkning fra andre MS-rammede

Imidlertid er det vanskelig å si sikkert om en remisjon eller forbigående bedring skyldes alternativ behandling eller det naturlige forløpet av sykdommen.

Uansett er det viktig at både sykepleieren og pasienten har kunnskap om disse behandlingene pga. den store interessen for, og de utbredte misforståelsene om, supplerende og alternative behandlinger.

I dette kapittel diskuteres forskjellige supplerende og alternative midler, og de som oftest brukes av MS-pasienter, diskuteres i detalj. Sykepleierens rolle i å sikre at pasientene tar begrunnede avgjørelser mht. bruk av alternativ behandling, diskuteres også. I tillegg gjennomgås i detalj livsstils-modifiseringer som kan forbedre generell helse og velvære hos MS-pasienter.

OBS: En del helsepersonell støtter ikke bruk av supplerende og alternativ behandling av MS siden det er få vitenskapelige studier på dette området.

Kapitteloversikt

7.1. Sykepleierens rolle
7.2. Oversikt over komplementær (supplerende) og alternative behandlinger (SAM)