6.2. Håndtering av stress

Innledning

Noen mener det er en forbindelse mellom stress og MS attakker. Noen studier tyder på at det faktisk kan være en sammenheng mellom MS aktivitet (lesjoner sett på MR-skanning) og stress.

Mange pasienter med MS rapporterer at de opplever flere symptomer i stressfylte perioder. Ved å undersøke hvordan personer generelt håndterer stress, har forskere lært hvorfor dette forekommer. I stressfylte perioder kreves det mer energi til å utføre hverdagens arbeid. Hvert enkelt individ har forskjellig evne til håndtering av stress og i krevende perioder kan disse evnene bli overbelastet. På dette tidspunktet blir ethvert problem (inkludert håndtering av MS symptomer) mer utfordrende.

Læremål

Etter å ha lest igjennom denne delen, vil man kunne:

• Hjelpe pasienter med å identifisere symptomer som indikerer et økt stressnivå
• Hjelpe pasienter med å redusere og håndtere stress

Symptomer som indikerer et økt stressnivå

Mentale og emosjonelle symptomer

• Irritasjon
• Demoralisering
• Vedvarende nedstemthet
• Unormal engstelse
• Lett distrahert
• Pessimisme
• Beslutningsvegring

Fysiske symptomer

• Klamme hender
• Forstoppelse/diaré
• Tørr munn
• Hodepine
• Hjertebank
• Magesmerter, krampe
• Muskelspasmer
• Klump i halsen
• Tretthet/utmattelse
• Søvnforstyrrelser
• Kortpustethet
  

Strategi for redusering av stress

Tenk positivt

For å redusere pasientens stressnivå, bør sykepleieren oppfordre til et positivt tankemønster. Pasientene må få oppmuntring og positiv tilbakemelding.

Snakk om tingene

Sykepleieren kan også hjelpe pasientene med å redusere stress ved å oppmuntre til å snakke om deres tanker, følelser og meninger. Å starte en støttegruppe med andre pasienter, såvel som pårørende, som kjenner sykdommen og dens utfordringer, kan være til hjelp. Om pasienten ikke føler seg komfortabel ved å snakke med familie eller venner, kan sykepleieren foreslå at han/hun kontakter den lokale MS-foreningen som ofte har et nettverk av støttegrupper. Mange pasienter finner det lettere å diskutere problemer knyttet
til sykdommen med sosionom eller sykepleier.

Andre strategier

Det er mange måter pasienten kan redusere stressnivået på i hverdagen. Selv om den enkelte må
finne sin egen metode for å håndtere stress, kan sykepleieren foreslå noen av følgende strategier:

Gjør hverdagen enklere ved å:

• Forberede seg på situasjoner som erfaringsmessig gir stress
• Slappe av dagen før store begivenheter
• Lære å si nei til forespørsler om man synes det blir for mye
• Be om hjelp når det føles nødvendig

Vær praktisk ved å:

• Ikke utsette oppgaver som må gjøres
• Bruke hjelpemidler som gjør hverdagen enklere
• Bruke notisblokk om noe ikke må glemmes
  

Få hverdagen til å fungere:

Mentale og fysiske øvelser som bidrar til å redusere stress

Morgen

Sykepleieren kan oppmuntre MS-pasienten til å begynne dagen så enkelt som mulig. Kanskje synes pasienten det blir enklere allerede å starte kvelden før med forberedelser til neste dag. Pasienten bør oppfordres til å ta seg god tid hver morgen å spise en god frokost. Dessuten kan det være lurt å sette seg ned i minst fem minutter å tenke gjennom dagens gjøremål. Pasienten bør forsøke å gjøre en ting om gangen.

Ettermiddag

Sykepleieren bør oppmuntre pasienten til å finne et tidspunkt på dagen hvor han/hun kan slappe av. Hver person har sin måte å slappe av på ved å gjøre noe man liker, for eksempel gå en tur eller høre på musikk.

Pasienter med MS lider ofte av økt stivhet i muskler og ledd. Dette betyr at de noen ganger trenger mer energi til å utføre hverdagslige gjøremål. Dette kan føles frustrerende og stressende. Den enkleste måten å redusere stivhet på, er å gjøre en passiv utstrekning, hvor hvert ledd langsomt beveges slik at den spastiske muskelen blir strukket. Muskelen holdes strukket i ca ett minutt for at den uønskede spenningen skal slippe. For å redusere stress bør pasienten gjøre disse øvelsene på et stille og privat sted.

Å trekke pusten dypt er også en metode for å redusere stress. Denne øvelsen kan gjøres når som helst og hvor som helst.

Sykepleieren kan gi pasienten følgende veiledning:

1. Sitt oppreist med avslappede skuldre
2. Legg en hånd på magen og kjenn pusten
3. Pust gjennom nesen, konsentrer deg om å føle at luften kommer inn i nesen
4. Når luften kommer ned i magen, la magemusklene utvides
5. Trekk inn så mye luft du kan og hold pusten noen sekunder
6. Når du starter med å puste ut, form leppene som om du skal plystre. Konsentrer deg om å føle at luften kommer ut mellom leppene
7. Kjenn at magemusklene slapper av
8. Når du har avsluttet den dype innåndingen, sitt fortsatt avslappet på stolen
9. Gjenta denne prosedyren fire til fem ganger

Pasientene bør oppfordres til å skrive ned punktene, eventuelt ta de opp på bånd.

Kveld

Mange mennesker foretrekker meditasjon for å redusere stress. For å fremme avspenning om kvelden kan sykepleieren oppmuntre til å:

1. Finne et stille sted hjemme. Fortell alle at du skal meditere, trekk ut telefonkontakt og lukk døren.
2. Begynn med et par dype åndedrag.
3. Finn et ord som får deg til å føle deg avslappet.
4. Lukk øynene og gjenta ordet høyt eller inne i deg. Konsentrer deg om ordet og om hvordan det lyder.
5. Hvis du har problemer med konsentrasjonen, pust rolig og dypt.
6. Avslutt øvelsen med utstrekning og pust ut.

For å redusere stress kan det være fint å gjøre muskelavspenning før sengetid. Muskelavspenningen bør gjøres på alle muskelgrupper. Hele prosessen tar ca 20 minutter og bør utføres på 17 muskelgrupper i en bestemt rekkefølge. Hvis pasienten har uttalt spastisitet bør muskelavspenning unngås da dette kan utløse spasmer.

Sykepleieren bør veilede pasienten gjennom hele avspenningsprogrammet første gang. Pasienten bør sitte i en behagelig stol og ikke ha på seg tøy som strammer. Fokus bør være rettet mot hvordan musklene føles under og etter hver enkeltavspenning.

1. Pasienten bør starte med å knytte begge hender, føle spenningen i underarmene og deretter slappe av i hendene.
2. Få pasienten til å røre skuldrene og deretter strekke armene over hodet.
   Fokus bør være på den spenningen som skapes i overarmene og biceps.
3. Få pasienten til å trekke skuldrene så høyt opp som mulig og fokuser på å strekke i nakkeregionen.
4. Få pasienten til å rynke pannen. Slapp av og fokuser på spenningen.
5. Få pasienten til å knipe øynene sammen. Slapp av og fokuser på spenningen.
6. Få pasienten til å bite tennene sammen. Slapp av og fokuser på spenningen.
7. Få pasienten til å presse tungen opp i ganen så hardt som mulig. Slapp av og fokuser på spenningen.
8. Få pasienten til å bøye hodet fram, ned mot brystet.
   Fokuset bør være på strekket i nakken og den øvre del av ryggen.
9. Få pasienten til å lene seg fram fra stolryggen, svai ryggen og press oppover.
10. Få pasienten til å fylle lungene med luft og hold pusten. Pust inn og ut noen ganger.
11. Få pasienten til å trekke magen inn så mye som mulig.
    Slapp av i magen og fokuser på endringen i strekket
12. Uten å trekke magen inn, få pasienten til å spenne magemusklene og fokuser på forskjellen mellom de to mageøvelsene.
13. Få pasienten til å slappe av i magemusklene.
14. Få pasienten til å strekke ut bena. Slapp av og fokuser på spenningen.
15. Få pasienten til å løfte føttene fra gulvet, bøy og strekk på føttene.
16. Få pasienten til å løfte føttene fra gulvet og krum tærne.

Etter at pasienten har gjentatt dette programmet et par ganger, vil han/hun bli klar over hvilke muskelgrupper som trenger mer trening enn andre. Gjennomføring av disse øvelsene vil redusere stressnivået og samtidig forberede pasienten på en god natts søvn.